Hopp til innholdet
Søknad og kreditt

Si opp kredittkort – slik gjør du det, og hva du bør sjekke først

Du kan si opp et kredittkort når du vil, banken kan ikke ta gebyr for det, og oppsigelsesfristen kan ikke være lengre enn én måned. Før du gjør det: flytt faste trekk, bruk opp bonuspoeng og planlegg hvordan saldoen skal betales. Rammen forsvinner fra gjeldsregisteret først når gjelden er betalt og kortet er avviklet.

Publisert 15. november 20266 min lesingAv redaksjonen, ansvarlig redaktør Terje Moy
Hender som skriver på en bærbar PC
Foto: Simon Hattinga Verschure webmarbles, Wikimedia Commons, CC0

Kort svar: dette sier loven

  • Når som helst: du kan til enhver tid si opp kredittavtalen (finansavtaleloven § 5-13 første ledd).
  • Maks én måned: det kan avtales en oppsigelsesfrist, men for forbrukere kan den ikke være lengre enn én måned.
  • Gratis: banken kan ikke ta gebyr for oppsigelsen (§ 5-10 annet ledd bokstav c).
  • Penger tilbake: du har rett til en forholdsmessig del av forhåndsbetalte gebyrer, for eksempel årsgebyr (§ 5-13 tredje ledd).
  • Gjelden består: fram til saldoen er betalt, løper avdrag, renter og gebyrer etter avtalen (§ 5-13 annet ledd).

Selve oppsigelsen sender du til utstederen, i appen eller nettbanken der det finnes et valg for det, eller via kundeservice. Fremgangsmåten varierer mellom bankene, så les kortvilkårene eller spør utstederen. Be om bekreftelse på at kortet er sagt opp, og på hvilken dato oppsigelsen gjelder fra.

Sjekklisten før du sier opp

Det er tingene rundt kortet som skaper problemer, ikke selve oppsigelsen. Gå gjennom listen i denne rekkefølgen:

  1. Flytt faste trekk og abonnementer. Strømmetjenester, mobilabonnement, treningssenter, parkering, bompengeavtale og nettbutikker du har lagret kortet hos, trekker fra kortnummeret. Bytt til et annet kort hos hver av dem før du sier opp, ellers stopper betalingen, og du kan få purring.
  2. Bruk eller overfør bonuspoeng og cashback. Les hva vilkårene sier om opptjente poeng når kortavtalen opphører, og løs dem inn før du sier opp. Gjelder poengene et eksternt program, som EuroBonus eller Trumf, sjekk hva som skjer med poeng som ennå ikke er overført.
  3. Vent på refusjoner. Har du returnert en vare eller venter penger tilbake fra en reklamasjon, kommer beløpet til kortet. Vent til det er registrert, eller avtal med utstederen hvordan et tilgodehavende betales ut.
  4. Sjekk forsikringene. Har kortet reiseforsikring, avbestillingsforsikring eller kjøpsforsikring, sjekk i vilkårene hva som skjer med dekningen for reiser og kjøp du allerede har betalt med kortet. Har du en betalt reise foran deg, kan det være lurt å vente til etter hjemkomst.
  5. Avslutt kjøpte tilleggsforsikringer. Betalingsforsikring, ID-tyveriforsikring og liknende tillegg koster ofte et eget beløp hver måned. Sjekk at de avsluttes sammen med kortet.
  6. Avklar tilleggskort. Har andre i husstanden kort på samme konto, spør utstederen hva som skjer med dem.
  7. Sjekk delbetalinger. Har du flyttet et kjøp til delbetaling eller betalingsutsettelse, er det en del av saldoen. Den skal betales selv om kortet sies opp.
  8. Si opp eFaktura og AvtaleGiro for kortregningen først når sluttfakturaen er betalt.

Har kortet årsgebyr, bør du ikke vente til rett etter at neste gebyr er trukket i håp om å «få valuta». Du har uansett krav på å få igjen en forholdsmessig del av gebyret du har betalt på forskudd. Eksempel: Et årsgebyr på 600 kroner for kalenderåret, betalt i januar, gir krav på rundt 300 kroner tilbake hvis oppsigelsen gjelder fra 1. juli.

Slik gjør du det, steg for steg

  1. Bestem deg for hvordan saldoen skal betales. Kan du betale alt, gjør det. Kan du ikke det, kan du si opp likevel og betale ned etter avtalen. Renten løper til gjelden er betalt.
  2. Gå gjennom sjekklisten over.
  3. Send oppsigelsen til utstederen og ta vare på bekreftelsen.
  4. Betal sluttfakturaen. Den kan inneholde kjøp som ble belastet etter forrige faktura, renter og eventuelle gebyrer fram til oppsigelsen gjelder.
  5. Fjern kortet fra mobillommeboken, nettbutikker og betalingsapper, og klipp det fysiske kortet gjennom brikken og nummeret.
  6. Kontroller gjeldsregisteret. Logg inn med BankID på norskgjeld.no eller gjeldsregisteret.com og se at rammen er borte. Står den der etter at gjelden er betalt og kortet avsluttet, er det utstederen som må rette det. Registeret kan ikke endre opplysningene selv.

Hva oppsigelsen gjør med gjeldsregisteret og neste lån

Kredittkort registreres i gjeldsregistrene med både saldo og ubenyttet ramme (gjeldsinformasjonsloven § 2 bokstav d). Registeret skal slette opplysningene «når gjelden er innfridd og eventuell kredittramme er avviklet» (§ 15). Begge deler må være på plass: et nedbetalt kort som ikke er sagt opp, ligger fortsatt der med hele rammen, og et oppsagt kort med saldo ligger der til saldoen er betalt.

Dette betyr noe når du søker lån. Utlånsforskriften § 5 sier at full utnyttelse av samlede rammer skal legges til grunn, og § 6 at samlet gjeld ikke kan overstige fem ganger årsinntekten.

Regneeksempel: to ubrukte kort før boliglånet

  • Brutto årsinntekt 520 000 kr gir et tak på 2 600 000 kr i samlet gjeld.
  • Du har to kredittkort med 50 000 og 30 000 kr i ramme og null i saldo. Banken regner 80 000 kr som gjeld.
  • Uten kortene er det plass til 2 600 000 kr i boliglån. Med kortene er det plass til 2 520 000 kr.
  • I tillegg skal du klare en rente på minst 7 prosent i stresstesten på all gjelden, også de 80 000 kronene.

Skal du søke boliglån, bør du derfor si opp kort du ikke trenger i god tid før du søker, og sjekke gjeldsregisteret før banken gjør det. Hvordan rammer vurderes, står i guiden om kredittkort med høy kredittgrense, og hvor mange kort det er lurt å beholde, i guiden om hvor mange kredittkort du bør ha.

Når bør du ikke si opp?

  • Kortet er det eneste du har med reiseforsikring, og du har reiser betalt med det. Sett heller ned rammen.
  • Du har saldo du ikke kan betale. Oppsigelse stopper ny bruk, og det kan være et poeng i seg selv, men gjelden og renten blir værende. Lag en nedbetalingsplan, gjerne med kalkulatoren i guiden om å nedbetale kredittkortgjeld. Er det kortet med lavest rente du sier opp, beholder du kanskje feil kort.
  • Kortet gir deg en fordel du bruker og koster lite eller ingenting å ha. Da kan en lavere ramme være nok. Noen kort tar gebyr hvis du ikke bruker dem, for eksempel inaktivitetsgebyret på SAS EuroBonus Amex Classic, så sjekk vilkårene før du lar et kort ligge.

Vil du bytte til et annet kort, er det lurt å søke det nye før du sier opp det gamle, slik at du ikke står uten kort i mellomtiden. Kredittkortvelgeren og oversikten over alle kort hjelper deg å finne et som passer bedre.

Ofte stilte spørsmål

Koster det noe å si opp et kredittkort?

Nei. Finansavtaleloven § 5-10 annet ledd bokstav c sier at kredittyteren ikke kan kreve gebyr eller annet vederlag for oppsigelse. Har du betalt årsgebyr på forskudd, har du krav på å få igjen en forholdsmessig del (§ 5-13 tredje ledd).

Kan jeg si opp kredittkortet selv om det står gjeld på det?

Ja. Du kan til enhver tid si opp kredittavtalen. Fram til gjelden er betalt, betaler du avdrag, renter og andre kostnader etter avtalen, og banken kan tidligst kreve hele saldoen tilbake fra det tidspunktet oppsigelsen gjelder fra (finansavtaleloven § 5-13). Rammen blir likevel stående i gjeldsregisteret til gjelden er innfridd.

Blir kredittscoren dårligere når jeg sier opp kortet?

Vi kjenner ingen norsk regel som gjør oppsigelse til en negativ opplysning. Det som skjer, er at rammen forsvinner fra gjeldsregisteret når gjelden er betalt og rammen avviklet. Da regnes den ikke lenger som gjeld når du søker lån. Se guiden om kredittkort og kredittscore.

Bør jeg heller sette ned kredittgrensen enn å si opp kortet?

Hvis du vil beholde forsikringene eller fordelene i kortet, ja. En lavere ramme gir mindre gjeld i gjeldsregisteret og mer lånerom, mens kortet fortsatt virker. Bruker du ikke kortet, er oppsigelse det eneste som fjerner rammen helt.

Hva skjer hvis banken sier opp kortet mitt?

Banken kan bare si opp en kredittavtale på ubestemt tid hvis avtalen gir adgang til det og det foreligger saklig grunn. Fristen skal være minst to måneder for forbrukere, og banken må varsle skriftlig med begrunnelse og opplysning om når gjelden senest må være betalt (finansavtaleloven § 5-14).

Kan jeg angre i stedet for å si opp et kort jeg nettopp har fått?

Er det under 14 kalenderdager siden avtalen ble inngått, eller siden du fikk vilkårene, kan du bruke angreretten. Da betaler du tilbake det du har brukt med påløpt rente innen 30 dager, og banken kan ikke kreve etablerings- eller årsgebyr.

Om artikkelen: Skrevet av redaksjonen i Kredittkortvelger.com. Kortopplysninger i tabeller og kortbokser hentes fra vår kortdatabase, som kontrolleres mot bankenes egne sider. Slik jobber vi. Har du funnet en feil? Skriv til post@kredittkortvelger.com.

Les også