
Kort svar
Leverer ikke selgeren det du har betalt for med kredittkort, kan du kreve pengene av banken som har utstedt kortet. Det gjelder også når nettbutikken eller flyselskapet har gått konkurs og ikke svarer. Retten følger av finansavtaleloven § 2-7: Du kan gjøre de samme innsigelsene og pengekravene gjeldende mot kortutstederen som du har mot selgeren, opp til beløpet som ble belastet kortet.
To ting avgjør om du får pengene: at du har et gyldig krav mot selgeren, og at du har sagt fra i tide. Du må reklamere til selgeren, og du må varsle banken «ved første rimelige anledning». Finansklagenemnda har avvist flere krav fordi kunden ventet i mange måneder på selgeren eller reiseforsikringen før banken fikk høre om saken.
Medansvar og chargeback er to forskjellige ting
Bankene bruker ofte ordet chargeback om alt som handler om å få penger tilbake for et kortkjøp. Men det er to ulike ordninger, og det lønner seg å vite hvilken du bruker.
| Medansvar (§ 2-7) | Chargeback | |
|---|---|---|
| Hva det er | Lovfestet rett: banken svarer for selgerens kontraktsbrudd | Bankens krav mot selgerens bank etter Visas eller Mastercards regelverk |
| Gjelder | Kredittkort (og annen kreditt gitt etter avtale med selgeren) | Visa- og Mastercard-kort, også debetkort |
| Hvem må betale deg | Kortutstederen, selv om den ikke får pengene fra selgeren | Pengene hentes tilbake fra selgerens side, hvis det lykkes |
| Frister | Varsle «ved første rimelige anledning» | Kortnettverkenes og bankens frister, ofte korte |
| Hvis banken sier nei | Du kan klage til Finansklagenemnda | Ingen lovfestet rett, men du kan klage på bankens behandling |
For deg som har kredittkort, er poenget at banken ikke kan avvise deg bare fordi chargebacken ikke førte fram. Medansvaret er bankens eget ansvar overfor deg. Chargeback er bankens verktøy for å få dekket det den betaler deg. Med debetkort har du bare chargeback, og Forbrukerrådet skriver at prosessen der er mer komplisert og at bankene ofte har korte frister. Hvorfor det er en av hovedforskjellene på korttypene, står i kredittkort eller debetkort.
Når gjelder medansvaret?
Paragrafen er kort, og hvert vilkår betyr noe i praksis:
- Du har kjøpt en vare eller tjeneste. Både varer, reiser, konsertbilletter, kurs og abonnementer er omfattet. Finansklagenemnda har lagt til grunn at også et brukersted som svindler kunden, kan gi krav mot banken (FinKN 2021-353). Tap på investeringer er derimot ikke omfattet, fordi risikoen for tap er en del av det du kjøpte.
- Kreditten ytes etter avtale mellom selgeren og kortutstederen. Det er oppfylt når du betaler en butikk med kredittkortet. Via Visa- og Mastercard-systemet har butikken avtale om å ta imot kortet ditt. En privatperson på Finn.no har ikke det.
- Du har et krav mot selgeren. Banken svarer ikke for mer enn selgeren gjør. Er varen bare forsinket, må du først gi selgeren en rimelig tilleggsfrist før du kan heve kjøpet (forbrukerkjøpsloven § 23), med mindre selgeren har nektet å levere. Ved en mangel må det være en reell feil, ikke at du har ombestemt deg.
- Du har sagt fra. Reklamasjon til selgeren etter reglene for kjøpet, og varsel til banken ved første rimelige anledning.
- Taket er kortbeløpet. Banken svarer bare for det kredittbeløpet du fikk i anledning kjøpet. Det finnes ingen nedre eller øvre kronegrense.
Kjøp i utlandet
Lovteksten skiller ikke mellom norske og utenlandske selgere. Finansklagenemnda har brukt regelen på et kjøp fra et spansk selskap som gikk konkurs, og fant det «klart» at saken var omfattet (FinKN-2019-801, etter den tilsvarende regelen i den tidligere finansavtaleloven). Kunden fikk 31 764 kr fra banken for de ferieukene han hadde betalt for og ikke fikk. Nemnda drøftet ikke utenlandsspørsmålet særskilt, så det er ikke en garanti for alle saker, men det er et sterkt argument når banken innvender at selgeren holder til i utlandet.
Fristene: tre forskjellige klokker
- Reklamasjon til selgeren. Ved mangel på en vare må du si fra innen rimelig tid etter at du oppdaget den, og aldri senere enn to år etter levering, eller fem år for ting som er ment å vare vesentlig lenger (forbrukerkjøpsloven § 27). På en pakkereise skal du si fra til arrangøren uten ugrunnet opphold (pakkereiseloven § 26).
- Varsel til banken. «Ved første rimelige anledning». Det er ikke en fast frist i dager, og den løper ikke først når selgeren har gitt deg et endelig nei.
- Chargeback-fristene. De settes av kortnettverkene og banken, og de er ofte korte. Det er en grunn til at banken vil høre fra deg tidlig.
Den vanligste feilen er å vente. I FinKN 2024-934 ble en flyreise kansellert i januar, reisebyrået lovet refusjon fram til april, og kunden varslet banken først i november etter å ha fått nei fra reiseforsikringen. Kravet var for sent. Nemnda skrev at kravet mot banken må vurderes uavhengig av om reiseforsikringen ikke er ferdig behandlet. Varsle banken samtidig som du jager selgeren og forsikringen.
Fristene for misbruk av kortet er andre: Der gjelder «uten ugrunnet opphold» og senest 13 måneder etter belastningen. Har noen brukt kortet ditt uten at du har godkjent det, følg guiden om svindel med kredittkort i stedet.
Slik går du fram
- Skriv til selgeren. Beskriv hva som er galt, og hva du krever: levering innen en ny frist, retting, ny vare, prisavslag eller pengene tilbake. Gjør det skriftlig. Kjøpsloven.com har ferdige reklamasjonsbrev for reparasjon, ny vare, prisavslag og heving som du kan tilpasse.
- Varsle banken med en gang. Ikke vent på svaret fra selgeren. Skriv at du har reklamert, og at du gjør kravet gjeldende mot kortutstederen etter finansavtaleloven § 2-7. Bruk bankens skjema for reklamasjon på kortkjøp hvis den har et, men behold en kopi av det du sender.
- Gi selgeren den fristen loven krever. Ved forsinkelse betyr det en rimelig tilleggsfrist. Svarer ikke selgeren, eller er butikken konkurs, er det et svar i seg selv.
- Send dokumentasjonen. Banken avgjør saken på papiret. En påstand om at noe ikke er levert, er ikke nok (FinKN-2019-801). Se lista under.
- Får du nei, klag til Finansklagenemnda. Se nederst.
Dette sender du banken
- Ordrebekreftelse, faktura eller billett, med dato og beløp
- Kontoutskrift eller faktura som viser at kjøpet er belastet kredittkortet
- Reklamasjonen til selgeren og selgerens svar, eller dokumentasjon på at du ikke har fått svar
- Ved manglende levering: sporingsinformasjon, avlysningsmelding eller kunngjøring om konkurs
- Ved mangel: bilder, video eller en uttalelse fra verksted
- Kravet ditt i kroner, og hvordan du har regnet det ut hvis du har fått deler av det du betalte for
Typiske saker
Nettbutikken leverer ikke
Sett en kort tilleggsfrist skriftlig, og hev kjøpet hvis varen ikke kommer. Har butikken nektet å levere eller sluttet å svare, kan du heve med en gang. Kravet om å få pengene tilbake retter du deretter mot banken. Mer om netthandel, falske nettbutikker og betaling via mellommenn står i guiden om kredittkort for netthandel.
Butikken eller flyselskapet går konkurs
I et konkursbo er du en vanlig kreditor uten fortrinnsrett, og ofte blir det ingenting å hente. Med kredittkort er det banken som må betale, og banken kan ikke henvise deg til bostyreren. Meld likevel kravet i boet også. Kjøpsloven.com forklarer hva du gjør når du har forhåndsbetalt og butikken går konkurs, også hvordan du finner kunngjøringen og fristen i boet.
Reisearrangøren går konkurs
Har du kjøpt en pakkereise, skal arrangøren ha stilt reisegaranti, og den skal sikre tilbakebetaling av det du har betalt for reiser som ikke blir levert på grunn av insolvens (pakkereiseloven §§ 42–43). Kravet må meldes til Reisegarantifondet innen seks måneder etter at reisen skulle vært gjennomført (§ 45). Du har da to mulige betalere. Meld kravet til begge, og varsle banken med en gang. Enkeltbilletter til fly er ikke pakkereiser, og da er kortet ofte det eneste vernet du har.
Abonnementet stopper ikke
Du har sagt opp, men trekkene fortsetter. Ta vare på oppsigelsen og bekreftelsen. Trekk etter at oppsigelsen har virkning, er beløp selgeren ikke har krav på, og det kravet kan du rette mot kortutstederen. Be samtidig banken om å stoppe nye trekk fra brukerstedet, eller bestill nytt kortnummer slik at det lagrede kortet slutter å virke. Var et trekk høyere enn du med rimelighet kunne forvente, kan du også ha rett til tilbakebetaling etter § 4-27; den regelen er forklart i guiden om depositum og reserverte beløp.
Varen har en feil selgeren ikke vil rette
Kravet mot banken kan bare være et pengekrav. Banken reparerer ikke vaskemaskinen, men den kan måtte dekke reparasjonskostnaden eller et prisavslag. Er du usikker på om det er en mangel eller noe en forsikring skal dekke, se forskjellen i guiden om kjøpsforsikring.
Regneeksempel: delvis levert
Kurs til 12 000 kr, betalt med to kort
- Du betaler 8 000 kr med kredittkort fra bank A og 4 000 kr med kredittkort fra bank B. Kurset har tolv like samlinger.
- Arrangøren går konkurs etter tre samlinger. Du har fått levert for 3 000 kr og har krav på 9 000 kr tilbake.
- Fordelt likt på betalingene: Bank A svarer for to tredjedeler av kravet, 6 000 kr, og bank B for en tredjedel, 3 000 kr. Ingen av bankene svarer for mer enn det som ble belastet dens kort.
- Hadde du betalt de 4 000 kronene med debetkort, ville du bare hatt chargeback og kravet i konkursboet for den delen.
Slik regnet kunden i FinKN-2019-801, og nemnda godtok regnestykket. Banken kan ha en annen fordelingsnøkkel; skriv derfor hvordan du har regnet.
Når banken sier nei: Finansklagenemnda
Finansklagenemnda (FinKN) behandler klager fra forbrukere mot banker som er tilsluttet ordningen. Du må ha klaget til banken først, og banken må ha behandlet saken ferdig. Klagen sendes via nettskjemaet eller i posten; FinKN tar ikke imot klager på e-post. Legg ved bankens avslag og den samme dokumentasjonen du sendte banken.
Behandlingen i sekretariatet er gratis. Krever du nemndbehandling etter et avslag fra sekretariatet, tar FinKN et gebyr på 250 kr ifølge sine egne svar på ofte stilte spørsmål. Nemndas avgjørelser er ikke dommer, men de publiseres, og bankene følger dem som regel. Avgjørelsene nevnt her kan du slå opp på finkn.no.
Hva medansvaret ikke dekker
- Misbruk av kortet. Kjøp du ikke har godkjent, følger egne regler og frister i finansavtaleloven kapittel 4.
- Uhell og tyveri etter kjøpet. Da er det en kjøpsforsikring eller innboforsikringen som er aktuell.
- Angring uten feil. Har du bare ombestemt deg, er det angreretten mot selgeren som gjelder, ikke banken.
- Debetkort, Vipps fra konto og bankoverføring. Ingen kreditt, ingen § 2-7.
- Avbestilling fordi du ble syk. Det er ikke selgerens kontraktsbrudd. Se avbestillingsforsikring.
Ofte stilte spørsmål
Gjelder medansvaret hvis jeg betalte via PayPal eller et reisebyrå på nett?
Det er ikke sikkert. Loven krever at kreditten ytes etter avtale mellom selgeren og kortutstederen. Betaler du via en mellommann, er det ofte mellommannen som er brukerstedet, og banken kan hevde at den ikke svarer for butikken eller flyselskapet bak. Vil du ha det sterkeste vernet, betal selgeren direkte med kredittkortet. Har du betalt via mellommann, varsle banken likevel. Det koster lite, og banken kan i alle fall forsøke chargeback.
Kan jeg bruke kortet mot en privat selger på Finn.no?
Nei, som regel ikke. En privatperson har ingen avtale med kortutstederen, og da er vilkåret i § 2-7 ikke oppfylt. Forbrukerrådet skriver også at kjøpet må være gjort fra en næringsdrivende. Betaler du en privatperson med Vipps eller bankoverføring, har du bare kravet mot selgeren.
Må jeg betale kortregningen mens saken pågår?
Avtal det med banken. Lar du være å betale uten avtale, kan renter og purregebyr løpe på det omstridte beløpet. Et krav du har gjort innsigelse mot, skal likevel ikke gi betalingsanmerkning, med mindre innsigelsen er åpenbart grunnløs (kredittopplysningsloven § 11). Det tryggeste er å betale som vanlig og få beløpet godskrevet når banken gir deg medhold.
Kan jeg kreve mer fra banken enn det jeg betalte med kortet?
Nei. Bankens ansvar er begrenset til kredittbeløpet du fikk i anledning kjøpet (§ 2-7 annet ledd). Har du krav på erstatning for følgeutgifter, for eksempel en dyrere erstatningsbillett, må den delen som overstiger kortbeløpet rettes mot selgeren.
Hjelper det å ha flere kredittkort hvis jeg deler betalingen?
Hver bank svarer bare for sin del. I en sak for Finansklagenemnda (FinKN-2019-801) hadde kunden betalt en del av kjøpet med et kort fra en annen bank, og banken han klaget på, måtte dekke tapet på den delen som var betalt med dens kort. Du må altså varsle hver kortutsteder for seg.